Inspirert av Kaizers Orchestra-låten med samme navn

Kalenderen sier november, sen november. Han sitter ved bordet sitt og skriver det siste brevet til kona og sønnen. Det har svartnet for øynene hans, han ser ingenting. Han har sendt posisjonen sin til stasjonen inne på land, slik at de finner han en gang om mange timer. Han stoler ikke på seg selv lenger, han stoler ikke på noen eller noe. Det eneste han stoler på er at Gud er deroppe, og skal ta i mot han ganske snart. Han skriver i brevet til kona at hun skal hilse presten og si at nå har han endelig blitt kristen. Han skriver hun skal gi sønnen deres en klem, og si han er lei seg. Han skriver hun skal tenne et lys for han i kveld og ønske han lykke til på veien hans bort herifra.

Han går ut. Båten er ustabil på grunn av bølgene. På tross av vinden er himmelen klar og vakker, svart med kvite prikker. Månen er borte i kveld. Samme det, tenker han. Mens han står der og ser opp på himmelen får han øye på dem. Nå hører han dem og. Flymaskiner, fienden sine. Han har slått på alt lys på båten, slik at de skal se ham.

Nå ser han den. Den han sto og ventet på. En flymaskine fra egne rekker. Han visste de ville sende den, med en gang han sendte dem planen sin. Han vet også at den flymaskinen aldri kommer dit til båten hans. For fienden sine fly er fortere og bedre armert.

Nå.

Han synes synd på den stakkars piloten de hadde sendt ut for å hente ham. Han hadde sikkert familie, slik som han selv, som kommer til å savne ham helt forjævlig nå. På en eller annen måte synes han det er vakkert, et fly som blir skutt ned. Han liker ikke å innrømme det, men krig har alltid fasinert han. Det var derfor han ble soldat.

Han går inn og slår på radioen, tar volumen så høyt den vil gå. Går ut igjen. Han får lyst til å danse. Han har aldri vært flink til å danse, men som tenåring tok han danse-leksjoner. De eneste trinene han husker er tango. Den likte han alltid. Tango passer ikke til den poplåt som blåser ut fra radioen, man han bryr seg ikke. Nå vil han danse.

Han har øynene igjen, og ser ikke at det lite milliterflyet kommer nermere. Musikken er høy, og han er så langt inni den at han ikke hører flyet heller. Og han merker nesten ikke noe da skutene går.